Megabakteriose hos undulater

Megabakteriose hos undulater

Megabakteriose (macrorhabdiose) hos undulater - «Going light»

Av veterinær Evert Jor, NORAQ, oppdatert 20.5.2007

Referansene er listet på slutten av artikkelen. Ordforklaring til vanskelige fagord (de med spørsmålstegn bak) finner du nederst på siden.

 

Innledning

Megabakteriose er en kronisk soppinfeksjon hos undulater, visse andre papegøyearter og flere spissnebbede arter (inkl. kanarifugler). Navnet megabakterie er godt innarbeidet, men nylig er det vist at organismen er en ascomycetes-lignende (gjærsopp-lignende) organisme (7) som sannsynligvis tilhører en ny slekt. Det foreslåtte navnet er Macrorhabdus ornithogaster (oversatt betyr det noe sånt som: stor stav assosiert med fuglemagen). Lidelsen ville da hete macrorhabdiose.

Tidligere var betydningen av megabakterier som sjukdomsårsak omdiskutert, dette er imidlertid et tilbakelagt stadium. Vi er ikke lenger i tvil om at denne infeksjonen forårsaker sjukdom, men det kan imidlertid være andre underliggende forhold (for eksempel immunsuppresjon av ukjente årsaker) som disponerer for at megabakteriene ”blomstrer opp” og gir klinisk sjukdom. Det finnes effektiv veterinærbehandling mot megabakteriose. Bildet øverst til høyre viser to megabakterier sett i fasekontrastmikroskop - karakteristisk er sigarformen og flere vakuolestrukturer i cytoplasmaet; disse er bare synlige ved fasekontrastmikroskopi. Bildet under illustrerer dette.

 

Epidemiologi:

Megabakterier er utbredt i mange undulatflokker. Det er et problem med denne lidelsen at fuglene vanligvis smittes tidlig i livet, men de blir vanligvis ikke klinisk sjuke før mellom 1-4 års alder – altså er dette en kronisk infeksjon som progredierer gradvis. De går dermed med smitten i lang tid og kan ved uhygieniske driftsopplegg relativt lett overføre smitten til andre fugler. Det ser ut til at infeksjonen først og fremst smitter via drikkevann (åpne drikkekar som forurenses med avføring). Det er også sannsynlig at unger kan smittes av foreldrene allerede i redekassa. Megabakterier er også påvist hos viltlevende finkefugler i Europa (6) og hos høns (4,5).  I Sør-Afrika har megabakterier gitt problemer i strutseoppdrettet. Det er også påvist megabakterier hos struts i Tyrkia (2).

 

Symptomer hos undulat:

Kronisk avmagring, vedvarende fjærfelling, dårlig kondisjon og til slutt død. Fuglene kan gulpe opp fór, men dette opptrer gjerne ikke før i sluttfasen av sykdomsforløpet. På slutten av sjukdomsforløpet endrer også avføringen ofte karakter – den blir mer slimete (mukøs) og kan inneholde ufordøyde frø. Ved blødning i proventriculus kan avføringen bli gulsvart. Fugler i sluttfasen av sjukdomsforløpet kan sitte mye i matkoppen og knuse frø uten at de tilsynelatende får spist dette (dette er faktisk ganske karakteristisk). Det er ganske vanlig at fuglene i sluttfasen av infeksjonen har perioder da de er i svært dårlig form, mens de i andre perioder kan se ut til å kvikne til litt igjen – gjerne hvis de får litt ekstra godt fór og varmebehandling. Ubehandlet vil slike fugler imidlertid dø i løpet av noen måneder. Hematologiske funn er sammenfallende med en kronisk infeksjonstilstand (3).

Det er av og til også beskrevet megabakteriose hos yngre fugler - da som en mer akutt gastroenteritt. Min egen erfaring er at dette er svært sjelden.

 

Patogenese:

Megabakteriene har sitt predileksjonssted i distale del av proventriculus på overgangen mellom proventriculus og kråsen. I dette området produseres pepsin og saltsyre som er viktig for at fordøyelsen skal fungere. Megabakteriene trives altså best i et surt miljø. Når infeksjonen har vedvart en tid (gjerne i minst ett år) kan dette gå sterkt ut over pepsin og saltsyreproduksjonen, noe som påvirker fuglenes fordøyelse svært negativt. Grunnen til at fuglene magrer av ser altså ut til å være en dysfunksjon av fordøyelsen. Det ser ut til at infeksjonen kan gi kroniske forandringer i proventriculus som ikke lar seg fullstendig reversere selv etter at fuglene er behandlet. Dette gjelder da særlig fugler som har hatt en langt fremskreden infeksjon før behandling.

Ved obduksjon kan man i langt fremskredne tilfeller observere en makroskopisk synlig dilatasjon og misfarging av proventriculus.

 

Diagnose:

Stilles av veterinær – enten ved fasekontrastmikroskopering (vanlig lysmikroskop gir en mindre sensitiv undersøkelse) av avføringsprøve eller ved obduksjon. Ta kontakt for flere detaljer. Megabakterier lar seg ikke påvise ved vanlig bakteriologisk eller mykologisk dyrking - de påvises helst i nativpreparat som mikroskoperes.

 

Behandling:

Det finnes kun et virkestoff som har dokumentert effekt (1). Dette kommer som et reseptbelagt preparat som må foreskrives av veterinær. Behandling med å surgjøre drikkevannet med sitronsyre, saltsyre eller likende har ikke vitenskapelig dokumentert effekt på megabakteriene (predileksjonsstedet er som nevnt kjertelmagen/proventriculus der saltsyre produseres, så hvorfor syre skulle virke kurativt fremstår for meg som helt ulogisk - det er da heller aldri vist at denne behandlingen har noen som helst dokumentert effekt). Det eneste denne behandlingen gjør er muligens å få fuglens fordøyelse til å fungere litt bedre i en periode. Behandling med munnskyllevann som inneholder klorheksidin har heller ikke dokumentert effekt. Det samme gjelder behandling med citruskjerneekstrakt.

 

Forebyggende tiltak:

Avlsfuglene i oppdrettet bør ikke være bærere av smitten da nyere studier indikerer at ungene ofte smittes allerede i redekassa. Hygienetiltak som bruk av drikkenipler er viktig. Unngå bruk av åpne vannkilder inkl. badekar – skal fuglene bade så bruk heller en dusjeflaske eller la badekaret stå i buret maksimalt en halv time før det tas ut. Fórautomater er også å foretrekke fremfor åpne fórskåler. 

Da infeksjonen er svært vanlig hos undulater så er gjeldende anbefaling (dessverre) at man alltid bør behandle innkjøpte fugler i et sanert oppdrettsanlegg da risikoen for reintroduksjon av smitten er temmelig stor dersom man ikke gjør dette. Ved kjøp av fugler fra oppdrettsanlegg som er sanert og som kan dokumentere frihet for smitten bør vare trygt og behandling i slike tilfeller er vanligvis ikke nødvendig.

 

Sanering i oppdrettsanlegg:

Jeg har utarbeidet en egen instruks for dette som kan lastes ned fra linken under: http://noraq.com/noraq/downloads/sanering_mega.pdf

Kostnaden for å behandle en undulat i forbindelse med sanering av et oppdrettsanlegg ligger på ca. 17,- per fugl. Behandlingstiden er 14 dager i oppdrett. Preparatet som brukes er et reseptbelagt medikament som er tatt inn lovlig på såkalt godkjenningsfritak. Så vidt vi vet er vi de eneste som tar inn dette preparatet lovlig til Norge.

 

Vitenskapelige studier om macrorhabdiose/megabakteriose kan du finne på følgende link fra http://avidix.eu:

http://avidix.eu/web/site/eksterne_databaser/pubmed/megabakterier/305/megabakterier.aspx

 

Noen referanser: 

   1.   Filippich, L. J. and J. K. Hendrikz. 1998. Prevalence of megabacteria in budgerigar colonies. Aust.Vet.J. 76:92-95.

   2.   Gulbahar, M. Y., Z. Agaoglu, H. Biyik, and N. Yuksek. 2000. Zygomycotic proventriculitis and ventriculitis in ostriches (Struthio camelus) with impaction. Aust.Vet.J. 78:247-249.

   3.   Henderson, G. M., F. M. Gulland, and C. M. Hawkey. 1988. Haematological findings in budgerigars with megabacterium and Trichomonas infections associated with 'going light'. Vet.Rec. 123:492-494.

   4.   Mutlu, O. F., S. Seckin, K. Ravelhofer, R. A. Hildebrand, and F. Grimm. 1997. [Proventriculitis in domestic fowl (Gallus gallus var. dom. L., 1758) caused by megabacteria]. Tierarztl.Prax.Ausg.G.Grosstiere.Nutztiere. 25:460-462.

   5.   Pennycott, T. W., G. Duncan, and K. Venugopal. 2003. Marek's disease, candidiasis and megabacteriosis in a flock of chickens (Gallus gallus domesticus) and Japanese quail (Coturnix japonica). Vet.Rec. 153:293-297.

   6.   Pennycott, T. W., H. M. Ross, I. M. McLaren, A. Park, G. F. Hopkins, and G. Foster. 1998. Causes of death of wild birds of the family Fringillidae in Britain. Vet.Rec. 143:155-158.

   7.   Tomaszewski, E. K., K. S. Logan, K. F. Snowden, C. P. Kurtzman, and D. N. Phalen. 2003. Phylogenetic analysis identifies the 'megabacterium' of birds as a novel anamorphic ascomycetous yeast, Macrorhabdus ornithogaster gen. nov., sp. nov. Int.J.Syst.Evol.Microbiol. 53:1201-1205.

 

 

?   Ordforklaringer:

Ascomycetes-lignende: Dette er en gruppe gjærsopplignende organismer; se http://www.mycolog.com/CHAP4a.htm

Immunsuppresjon: Hemming av immunapparatet

Klinisk sjukdom: Tydelige sjukdomstegn som kan observeres av fugleholderen eller veterinæren.

Fasekontrasmikroskop: Et mikroskop som er utstyrt med spesiell optikk som gjør at man lettere kan se f.eks. cellevegger.

Proventriculus: Et område av fordøyelseskanalen hos fugl som ligger mellom kro og krås. Står for saltsyreproduksjon og pepsinproduksjon hos fugler.

Hematologiske: Et begrep som vanligvis brukes om cellebildet i en blodprøve.

Gastroenteritt: Akutt mage-tarmlidelse assosiert med diaré og evt. oppkast.

Predileksjonssted: Et foretrukket område

Krås: Fuglens egentlige mage

Pepsin: Et enzym som er nødvendig for fordøyelse av proteiner; avhengig av et surt miljø for å virke.

Dysfunksjon: Virker ikke korrekt, feilfunksjon

Dilatasjon: Utvidelse av et organ (i denne sammenhengen)

Vitenskapelig dokumentert effekt: Effekten er dokumentert ved vitenskapelige forsøk som er gjennomført etter vitenskapelig annerkjente prinsipper.

Klorheksidin: Et antiseptisk middel som virker mot mange mikroorganismer.

Drikkenipler: Et system der drikkevannet utdoseres etter behov når dyret skal drikke.

Makroskopisk: Synlig med det botte øye

There are no posts to list in this category.