Fransk felling hos undulater

Fransk felling hos undulater

Circovirusinfeksjoner hos undulater - «Fransk felling»

Av veterinær Evert Jor, NORAQ, oppdatert 15.08.2004, oppdatert 20.7.2018.

Referansene er listet på slutten av artikkelen.

 

Innledning

Fransk felling, som er best kjent fra undulat (Baker 590-94) og (Jor 8-9) , og Psittacine Beak and Feather Disease (PBFD) hos andre papegøyefugler er forårsaket av det hittil minste viruset man kjenner hos vertebrater (Bassami et al. 453-59) . Det er et virus uten kappe, og er således meget resistent i miljøet.

Det tilhører virusfamilien Circoviridae og slekten Circovirus og er et såkalt enkelttrådig DNA virus.

Viruset ble først nærmere karakterisert på 1990-tallet (Ritchie et al. 196-203) . I dag er hele genomet (dvs. arvestoffet) sekvensert.

Man vet at genomet bare koder for 3 ulike proteiner - et som er nødvendig for virusreplikering (ORF1-REP) på 33.57 kDa, et som koder for kapsidet (28.9 kDa) og et med ukjent funksjon (16.76 kDa).

Det er identifisert en rekke circovirus hos andre dyr bl.a. hos gås (Todd et al. 354-62) , due (Shivaprasad et al. 635-41) , kanarifugl (Phenix et al. 2805-09) , svin (Crawford 351) , struts (Eisenberg et al. 27-38) , storfe (Nayar et al. 277-78) og menneske (Hino 151-58) . Et beslektet virus forårsaker Blåvingesjuke (også kalt infeksiøs kyllinganemi) hos kylling(Bassami et al. 453-59) . For mer info kan du klikke her.

 

Epidemiologi:

Papegøye-circovirus er vidt utbredt i ville papegøyepopulasjoner bl.a. flere kakaduearter i Vest-Australia (Bassami et al. 392-400) . I enkelte områder viser mer enn 20% av fuglene symptomer på sjukdommen, og mer enn 80% er seropositive (har gjennomgått infeksjonen).

Hos tamfugler i Norge kjenner vi først og fremst denne sjukdommen som Fransk felling hos undulat (Jor) . Det er ikke gjort noen studier som viser forekomsten av circovirus hos andre papegøyer i Norge. 

I perioden 2000-2004 er det undersøkt materiale fra 13 norske undulatoppdrett med Fransk felling, som viser at de sjuke ungene var infisert med papegøye-circovirus. Dette bekrefter at papegøye-circovirus er det etiologiske agens ved utbrudd av klassisk Fransk felling hos undulater. Smitteforsøk utført på slutten av 80-tallet underbygger også dette (Wylie and Pass 269-81) .

Nylig er det publisert materiale som kan tyde på at det finnes flere varianter av papegøye-circovirus som er ganske vertsspesifikke (Ritchie, Anderson, and Lambert 109-15) . I Norge vet vi ikke sikkert om Fransk felling hos undulat kan smitte andre papegøyer, men det er imidlertid ikke utenkelig at vi egentlig har et undulat-circovirus som forårsaker Fransk felling hos undulat og som er nokså spesifikt for undulat. Dette er noe av det jeg jobber med å kartlegge.

 

Symptomer ved Fransk felling hos undulat:

Dette kan variere en del bl.a. avhengig av når ungene smittes, smittedose, immunstatus til mora, samt virusstamme.

Fransk felling hos undulat er vanligvis karakterisert ved symmetrisk felling av sving- og halefjær hos redeunger (dvs. før 6 ukers alder!); hos hardt angrepne individer også felling av kroppsfjær. Fjærskaftene og spolen på fjærene som felles er degenererte og inneholder koagulert blod. De ytre tegn er imidlertid bare toppen av isfjellet. Viruset er sterkt immunosuppressivt (svekker immunsystemet), noe som betyr at ungene ofte dør av sekundære bakterieinfeksjoner (Schoemaker et al. 470-78) En del av ungene som viser klassisk Fransk felling med tap av fjær rundt 4-6 ukers alder vil med tiden kunne få tilnærmet normal fjærdrakt. Enkelte oppdrettere har også erfaring med at noen syke unger blir usedvanlig små og viser unormal adferd (f.eks. at de virker veldig stresset og/eller de kan virke mentalt tilbakestående). Unger som har hatt fransk felling før 6 ukers alder vil kunne vise symptomer i mange måneder. En del av disse må til slutt avlives eller dør av sekundærinfeksjoner. Redusert klekkeprosent og økt dødelighet hos undulatkyllinger er andre manifestasjoner.

Det er viktig å ha klart for seg at undulater som smittes etter ca. 6 ukers alder ikke viser symptomer på denne sjukdommen. Undulater eldre enn ca. 6 uker har utviklet det man kaller en naturlig aldersresistens mot infeksjonen. Når disse smittes, vil de forbigående få en hemming av immunforsvaret, etterfulgt av utvikling av immunitet mot viruset. Voksne hunnfugler som har gjennomgått infeksjonen, vil overføre antistoffer til kyllingen i egget slik at denne beskyttes og ikke blir syk. Det er også mulig at ungene får tilført antistoffer via kro-melk de første dagene etter klekking, men overføring av antistoffer på denne måten er ikke nærmere undersøkt hos undulater. Overføring av antistoffer via egget har man også hos høns når det gjelder blåvingesjuke - forårsaket av et virus som er en nær slektning av papegøyecircovirus.

 

Symptomer hos andre papegøyer:

I utgangspunktet kan dette manifestere seg som hos undulat. Hos bl.a. grå jaco og kakaduer finnes en kronisk form av sykdommen, som medfører progressivt tap av fjær og vekst av deformerte fjær. Vanligvis er det unge fugler som angripes.

Et problem for oppdrettere av større papegøyer kan være at de har få unger totalt sett, slik at utbrudd, slik man ser i oppdrettsanlegg med undulat, ikke blir oppdaget. En måte å avdekke infeksjonen vil være å ta ut prøver for påvisning av virus i unger som er små-vokste, svake eller dør av ukjent grunn. En støvprøve fra anlegget vil også avsløre om infeksjonen er tilstede, og er kanskje den mest hensiktsmessige prøven å ta ut i slike anlegg.

 

Hvor kommer smitten fra?

Smittestoffet er svært resistent i miljøet og kan overleve i årevis i inntørket fugleskitt i redekasser (Ritchie et al. 1804-09) . På besetningsnivå er nok vanligste måte å få inn virus på å kjøpe tilsynelatende friske fugler som enten er viremiske (har sirkulerende virus i blodet) eller som fysisk bærer med seg virus. Utstyr og fór som er oppbevart i lokale der det er smitte eller som er brukt til sjuke fugler vil også være en viktig smittekilde, samt personer som beveger seg fra et slikt lokale til et uten smitte.

 

Hvordan unngå å få inn smitten?

* Kjøp fugler fra færrest mulig steder.

* Vet du status der du kjøper fra?

* Kjøp ikke inn fugler rett før eller i hekkesesongen - da er stammen din mest sårbar.

* Ikke kjøp fra zoobutikk - der har de ofte smitten selv om fuglene i butikken er friske ut.

* Ha nye fugler i karantene noen uker før du slipper de inn til dine egne. Karantenestedet må være i et annet lokale. Vær nøye med å desinfisere utstyr fra karantenestedet før du tar det inn til egne fugler.

* Bruk et desinfeksjonsmiddel med dokumentert effekt mot circovirus f.eks. Virkon-S. Husk også at desinfeksjon skal skje etter grundig vask - ellers har det liten hensikt.

* Ved lån av utstyr må dette vaskes og desinfiseres før du tar det inn til fuglene dine.

* Vær nøye med vask av skotøy og klær etter at du har besøkt andre oppdrettere eller fuglesamlinger. Det beste er å ha eget tøy og skotøy til bruk i ditt eget anlegg.

Dette kan på mange virke veldig omfattende og vanskelig, men dette prinsippet er gjennomført i mange former for moderne husdyrproduksjon med svært gode resultater når det gjelder smitteforebyggende arbeid - og det er ikke mye arbeid når det er blitt rutine. Forebygging er alltid en bedre og billigere løsning enn å håndtere problemet i etterkant av at smitten er kommet inn.

 

Hva gjør man ved akutt utbrudd av Fransk felling hos undulat?

Du har to alternativer:

1) Stans hekking. La de voksne hekkefuglene utvikle immunitet før du fortsetter hekking. Dette tar flere måneder. Vask redekassene godt før hekking tiltar igjen. Sørg for grundig rengjøring av kasser mellom kull for å hindre at smitte bygger seg opp.

- eller:

2) Stans hekking. La de voksne hekkefuglene utvikle immunitet. Dette tar flere måneder. Så vaske ned og desinfisere utstyr og lokale i forsøk på å sanere smittestoffet (dvs. bli kvitt smitten fullstendig i fugleholdet). Du bør beholde så få fugler som mulig hvis du skal sanere. Dette har å gjøre med dynamikken til smittestoffet i populasjonen. Jo flere dyr, jo lettere opprettholdes smitten. Starte opp igjen hekking etter at det er gjort.

Hensikten med å la hekkefuglene få tid til å utvikle immunitet er at antistoffer mot virus da vil overføres fra mora til kyllingen i egget, slik at denne ikke blir syk - selv om noe smitte skulle være tilstede (Ritchie et al. 1512-18) . Vær oppmerksom på at sanering ikke er vellykket i 100% av tilfellene der det forsøkes. For å kontrollere om et saneringsforsøk har vært vellykket kan man ta blodprøver av unger født i anlegget etter at saneringen ble gjennomført.

Hvis smitten er utryddet vil ungene ikke ha antistoffer mot viruset når de er over 5-6 ukers alder. De eldre fuglene vil imidlertid være positive en periode fremover (ukjent hvor lenge).

 

"Vaksinasjonsprogram" for å minimere  problemer i stammer der Fransk felling er endemisk (dvs. smittestoff er tilstede, blir ikke kvitt smitten, har noen tilfeller evt. regelmessige utbrudd):

Dette må diskuteres direkte med den enkelte oppdretter. Samme prinsipp følges som ved vaksinasjon av fjørfe mot blåvingesjuke.

 

De voksne hekkefuglene har en naturlig aldersresistens mot infeksjonen. Det vil si at de ikke viser tegn på sykdom selv om de smittes av viruset og gjennomgår infeksjonen. Man ønsker å utnytte dette fenomenet ved å "vaksinere" foreldrefuglene ved at disse utsettes virussmitte, slik at hunnfuglene som skal produsere kyllinger neste sesong, får utviklet nok  beskyttende antistoffer før de hekkes slik at de kan beskytte ungene i egget. Kyllingene får da tilstrekkelig med antistoffer via plommen i egget til at de er beskyttet i et antall dager etter klekking så de ikke utvikler alvorlig sykdom selv om de utsettes for litt smitte. Man bør være klar over at de beskyttende antistoffene forbrukes i kyllingen etter klekking avhengig av smittepresset i miljøet - dvs. man ønsker derfor å ha så "virusfri" kasser som mulig mens egg og unger er der. Når ungene er blitt over ca. 14 dager gamle, vil de ikke bli alvorlig syke selv om de smittes.

Det er vist at hunnfugler som gjentatte ganger produserer syke unger har hatt et lavt antistoffsvar på infeksjonen, slik at de ikke får overført nok beskyttende antistoffer til ungene. Det anbefales å ikke hekke på slike hunnfugler, da syke unger skiller ut store mengder virus i miljøet og de utsetter derved andre unger for et større smittepress.

Det er også slik at de eggene som legges først er noe bedre beskyttet, siden moras antistoffnivå synker ettersom hun produserer flere egg og antistoffene overføres til disse. Smittepresset i kassa blir også større jo flere unger, noe som ytterligere er uheldig for de ungene som kommer sist i kullet og/eller hekkesesongen.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at denne formen for sykdomsforebyggelse kun må foregå i eget fuglehold, på eget ansvar, der man har problemer med sykdommen og viruset er tilstede i miljøet. Godkjenning, bruk og omsetning av vaksiner (enten det dreier seg om levende eller dødt agens) er omfattet av et strengt regelverk. De er å betrakte som legemidler.

 

Påvisning av virus

Hvis du har mistanke om utbrudd av Fransk felling hos undulat, gressparakitter eller circovirus-infeksjon hos andre papegøyer, kan du sende inn prøver til meg for påvisning av virus ved PCR-teknikk(Ypelaar et al. 141-48 eller egen metode som blir publisert i 2004). Dette er per i dag gratis ved utbrudd hos oppdrettere - jeg vil gjerne ha flere virusisolater for videre studie! Send meg gjerne en e-post til evert@noraq.com

 

En rask oppsummering er på sin plass:

* Undulater som smittes etter 5-6 ukers alder (muligens er de allerede resistente ved ca. 14 dagers alder) viser ikke symptomer, de har en naturlig aldersresistens mot infeksjonen.

* Det finnes ingen behandling for undulatunger som viser symptomer. En god del av ungene vil bli tilsynelatende friske med tiden - selv om de nok ikke vil få den perfekte fjærdrakten. Man vet ikke hvor lenge disse har virus i kroppen.

* Problemet kan forebygges i besetninger som er fri ved å unngå innkjøp av dyr i hekkesesongen eller rett før. Dessuten er det alltid en god idé å holde nyinnkjøpe fugler i karantene minst 6 uker før de settes inn i samme lokale som dine egne fugler.

* Det er mulig å teste fugler i karantene. Positive fugler må re-testes etter 90 dager. Hvis de fortsatt er positive er de kronisk infiserte og bør ikke tas inn i stammen.

* I stammer der Fransk felling forekommer gjelder i hovedsak å minimere problemet ved å sørge for at hekkefuglene har god immunitet mot viruset.

* Ved utbrudd i en stamme der man ikke tidligere har hatt Fransk felling, bør hekking avbrytes for å la foreldregenerasjonen utvikle immunitet mot viruset før man gjenopptar hekking.

 

Du kan lese mer om N.U.K. studien fra 2000 ved å klikke her.

Du kan også laste ned en utfyllende artikkel om Fransk felling ved å klikke herOBS! Informasjonen på siden du er på nå er mer oppdatert.

 

 

Referanser  

Baker, J. R. "Survey of feather diseases of exhibition budgerigars in the United Kingdom." Vet.Rec. 139.24 (1996): 590-94.

Bassami, M. R. et al. "Psittacine beak and feather disease virus nucleotide sequence analysis and its relationship to porcine circovirus, plant circoviruses, and chicken anaemia virus." Virology 249.2 (1998): 453-59.

Bassami, M. R. et al. "Genetic diversity of beak and feather disease virus detected in psittacine species in Australia." Virology 279.2 (2001): 392-400.

Crawford, G. R. "Circoviridae: new viruses of pigs, parrots and chickens." Aust.Vet.J. 71.10 (1994): 351.

Eisenberg, S. W. et al. "Detection of circovirus with a polymerase chain reaction in the ostrich (Struthio camelus) on a farm in The Netherlands." Vet.Microbiol. 95.1-2 (2003): 27-38.

Hino, S. "TTV, a new human virus with single stranded circular DNA genome." Rev.Med.Virol. 12.3 (2002): 151-58.

Jor, E. Kartlegging av årsakene til Fransk felling i Norge.  1-10-2000.

Jor, E. PBFD Virus and French Moult. Budgerigar World 1[231], 8-9. 1-11-2001.

Nayar, G. P. et al. "Evidence for circovirus in cattle with respiratory disease and from aborted bovine fetuses." Can.Vet.J. 40.4 (1999): 277-78.

Phenix, K. V. et al. "Nucleotide sequence analysis of a novel circovirus of canaries and its relationship to other members of the genus Circovirus of the family Circoviridae." J.Gen.Virol. 82.Pt 11 (2001): 2805-09.

Ritchie, B. W. et al. "Ultrastructural, protein composition, and antigenic comparison of psittacine beak and feather disease virus purified from four genera of psittacine birds." J.Wildl.Dis. 26.2 (1990): 196-203.

Ritchie, B. W. et al. "Routes and prevalence of shedding of psittacine beak and feather disease virus." Am.J.Vet.Res. 52.11 (1991): 1804-09.

Ritchie, B. W. et al. "Antibody response to and maternal immunity from an experimental psittacine beak and feather disease vaccine." Am.J.Vet.Res. 53.9 (1992): 1512-18.

Ritchie, P. A., I. L. Anderson, and D. M. Lambert. "Evidence for specificity of psittacine beak and feather disease viruses among avian hosts." Virology 306.1 (2003): 109-15.

Schoemaker, N. J. et al. "Severe leukopenia and liver necrosis in young African grey parrots (Psittacus erithacus erithacus) infected with psittacine circovirus." Avian Dis. 44.2 (2000): 470-78.

Shivaprasad, H. L. et al. "Particles resembling circovirus in the bursa of Fabricius of pigeons." Avian Dis. 38.3 (1994): 635-41.

Todd, D. et al. "Genome sequence determinations and analyses of novel circoviruses from goose and pigeon." Virology 286.2 (2001): 354-62.

Wylie, S. L. and Pass, D. A. Experimental reproduction of psittacine beak and feather disease/French Moult. Avian Pathology [16, 1987], 269-81. 1-1-1987.

Ypelaar, I. et al. "A universal polymerase chain reaction for the detection of psittacine beak and feather disease virus." Vet.Microbiol. 68.1-2 (1999): 141-48.

There are no posts to list in this category.